tirsdag 2. november 2010

Tromsø: Tredje måned, snart mørketid.

Det er eksamenstid. Tiden for ekstrem hygiene på hybelen og hvor man heller skriver et blogginnlegg enn å bli ferdig med oppgaven som skal leveres om mindre enn 4 timer. Ekstrem hygiene er som alltid bare en unnskyldning for å ikke gjøre det man egentlig burde gjøre, men ikke har lyst til. Det sier litt om eksamensperioden når man heller bretter alle klærne sine på nytt, kategoriserer alle DVDene sine og vasker kjøleskap/skuffer/skap/mellom bøker/ og stryker alle klærne sine. Det er nok ikke unikt for Tromsø, men jeg tror det er et ganske utbredt studentfenomen.

Det som derimot er unikt for min tid i Tromsø er det yr.no og Nordlys har kalt for stormen. Min magefølelse sier at det gjelder andre enn akkurat der jeg befant meg, men det stanser likevel ikke min første ordentlige kraftig-vind-opplevelse fra å være et rådene faktum. Jeg tipper stiv kuling i kastene. Det var en litt blandet opplevelse (hvem er vel bare positive i November liksom...), men jeg skjønte poenget med at sterk vind egentlig bør oversettes til innevær. Så jeg drakk kakao og hørte det knekke i bygningene i gata jeg bor. Først litt over midnatt snek jeg meg ut og gikk en tur i det ville været, som ikke var så vilt akkurat da (da måtte jeg jo snudd).

Et av værfenomenene jeg har opplevd flere ganger i Tromsø er svært skiftende vår. I august var som regel både tåke, regn, sol, klamt og svært lett bris i løpet av en dag. Nå skifter det fra isete, snø, asfalt for nesten hver dag som går. Hvis noe av det vedvarer er det isete veier eller det jeg kaller «Tromsøpytten» (når det snør, ingen måker, det smelter delvis og hele Tromsø er en stor, grå, slapsete issølepytt).

For tiden er det også så tidlig mørkt som det er på Østlandet rett før det snur til å bli lysere (sånn i firetida), bortsett fra at her skal det bli enda mørkere. Snart får jeg oppleve mørketid. Heldigvis har UiT sollyslamper for oss som er bekymret for immunforsvaret, døgnrytmen og humøret når mørketida brer seg over oss her i nord.

Så kanskje er det like greit at jeg gjør alt annet enn det jeg skal. Det holder humøret oppe. I går lagde jeg majones fra bunnen av for første gang – helt unyttig egentlig. Hvor ofte spiser jeg majones? Kanskje ikke helt unyttige. Nå vet jeg hvordan jeg lager aioli – majones med hvitløk. Vel vel. Matprosjektet for helga er å finne en oppskrift som gjør grønne linser godt. Jeg er spent. Så langt har jeg riktig nok funnet oppskrifter, men ingen som gjør grønne linser godt. Man kan ikke bli veggis uten å like og faktisk spise bønner og linser. Veggis er å se på som en løsning til å leve med når studentbudsjettet strengt tatt ikke åpner for å spise både grønnsaker, frukt og kjøtt. Noe må elimineres. Jeg har prøvd prinsippet variasjon, og synes det er litt lite konsekvent. Dessuten synes jeg det hadde vært ytterst stas å kunne ta på meg moralhatten når andre spiser kjøtt og animalsk fett. (Visste du at dette dyret ble avlivet med dødsfrykt, og at det hadde veldig god kosepels når det levde?). Who knows. Jeg er jo veldig glad i kjøtt, sånn egentlig. Aldri før jeg har sett for meg livet uten å spise kjøtt, blir det ikke litt tomt? Kjøtt har et veldig fint ord på russisk. Det uttales omtrent som «mjaså». Salat uttales som salat med russisk aksent. Hva er egentlig mest eksotisk?

Snart skal jeg kombinere tre perioder i løpet av året jeg liker veldig godt, og jeg tror jeg liker kombinasjonen enda bedre. Eksamensperioden. Besøk-av-familie-og-venner-perioden. Gaveperioden. Noe å se frem til. Jeg liker jo å ha det rent og pent. Et mangfold. En av foreleserne mine påstår at mangfold har en verdi "i sæ sjøl". Selv om jeg vil si det er et tvilsomt teoretisk utgangspunkt, så tror jeg på det som verdi.

Peace out. Må skrive ferdig oppgaven om motivasjon. Er jeg motivert?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar