tirsdag 23. november 2010

Mørketid, nordlys og marulk!

Jeg har blitt eldre. For noen dager siden fylte jeg år. Enda en gang. Jeg er litt ambivalent til å bli eldre, men jeg liker gavedryssene det fører med seg. Veldig godt! Denne gangen fikk jeg også flott besøk av mamma, og forrige helg av ei god venninne. Neste helg feirer jeg med en i klassen som er et barn av November. Tre helger med feiring av at jeg blir eldre. Blant skattene jeg har fått i år er kjøleskapspoesi, bøker, sjokolade, termokopp, friluftsbukse og gratis pizza på Dolly Dimples. Ting som er viktig for et bra liv.

En av helgas oppdagelser var å tilberede marulk, en slags breiflabb, og det var helt fantastisk. Deilig færsk fæsk fra Tromsø. Man må like det rett og slett! Jeg valgte den tradisjonelle hvit fisk tilbredelsen med eggesmør, gulrøtter og smørstekte poteter. Jeg tror den passer enda bedre på en seng med karristekte poteter, pesto og chilimarienerte grønnsaker - og masse hvitløk. Alt smaker bedre med hvitløk. Og smør. Og rømme. En annen matoppdagelse var ingefærsyltetøy som jeg lagde til ovnstekt kylling, masse grønnsaker og fullkornbulgur. Pluss en dæsj med hummus. Mat er lidenskap!

De siste to ukene har jeg sett enda mer av Tromsø og Nord-Norge. Jeg og min kjære venninne tok turen med buss og Hurtigruta til Skjervøy, og det var en fantastisk tur mellom sjø, fjell og masse snø. I tillegg har jeg vært i Ishavskatedralen, som alle burde gjøre når de bor i Nordens Paris. Også har jeg fått muligheten til å få trynet mitt og noen velvalgte ord på trykk på UiTs nettsider, og best av alt er at det har ført til at jeg skal intervjues av den samiske avisen Avvir om det samme: det spennende kurset om europeiske trolldomsprosesser. Det morsomste faglige sidespranget jeg har tatt denne høsten! Faktisk sitter jeg og skriver eksamen i samme emne as we speak. Fortryllende bra forelesninger og en foreleser med en inspirasjon alle forelesere burde ha. Det er nesten, men bare nesten, så jeg føler meg trollbundet!

I dag så jeg nordlys for første gang. Et lysshow på himmelen i sprakende grønt. Vakkert, prangende og noen få minutter lysekstase på den svarte Tromsøhimmelen.

Alt dette har skjedd i eksamensperioden, og det gjør det overkommelig å pugge russisk til øynene og ørene blør. Jeg ser for meg at en dag vil russiskpugging bli like stas som drømmen om å snakke og skrive russisk. Så langt er det mest strevsomt, men det er ganske stas når jeg får det til. Tiden er min venn, som det heter. Med tiden vil uttale, intonasjon og kasusene sitte. Jeg trøster meg med at finsk har 14 kasus mens russisk bare har 6 av de (visstnok 7 for viderekomne...).

Tilbake til eksamensoppgaven om trolldomsprosessene i Nord-Norge. Fortryllende nordlys som innfallsvinkel?

tirsdag 2. november 2010

Tromsø: Tredje måned, snart mørketid.

Det er eksamenstid. Tiden for ekstrem hygiene på hybelen og hvor man heller skriver et blogginnlegg enn å bli ferdig med oppgaven som skal leveres om mindre enn 4 timer. Ekstrem hygiene er som alltid bare en unnskyldning for å ikke gjøre det man egentlig burde gjøre, men ikke har lyst til. Det sier litt om eksamensperioden når man heller bretter alle klærne sine på nytt, kategoriserer alle DVDene sine og vasker kjøleskap/skuffer/skap/mellom bøker/ og stryker alle klærne sine. Det er nok ikke unikt for Tromsø, men jeg tror det er et ganske utbredt studentfenomen.

Det som derimot er unikt for min tid i Tromsø er det yr.no og Nordlys har kalt for stormen. Min magefølelse sier at det gjelder andre enn akkurat der jeg befant meg, men det stanser likevel ikke min første ordentlige kraftig-vind-opplevelse fra å være et rådene faktum. Jeg tipper stiv kuling i kastene. Det var en litt blandet opplevelse (hvem er vel bare positive i November liksom...), men jeg skjønte poenget med at sterk vind egentlig bør oversettes til innevær. Så jeg drakk kakao og hørte det knekke i bygningene i gata jeg bor. Først litt over midnatt snek jeg meg ut og gikk en tur i det ville været, som ikke var så vilt akkurat da (da måtte jeg jo snudd).

Et av værfenomenene jeg har opplevd flere ganger i Tromsø er svært skiftende vår. I august var som regel både tåke, regn, sol, klamt og svært lett bris i løpet av en dag. Nå skifter det fra isete, snø, asfalt for nesten hver dag som går. Hvis noe av det vedvarer er det isete veier eller det jeg kaller «Tromsøpytten» (når det snør, ingen måker, det smelter delvis og hele Tromsø er en stor, grå, slapsete issølepytt).

For tiden er det også så tidlig mørkt som det er på Østlandet rett før det snur til å bli lysere (sånn i firetida), bortsett fra at her skal det bli enda mørkere. Snart får jeg oppleve mørketid. Heldigvis har UiT sollyslamper for oss som er bekymret for immunforsvaret, døgnrytmen og humøret når mørketida brer seg over oss her i nord.

Så kanskje er det like greit at jeg gjør alt annet enn det jeg skal. Det holder humøret oppe. I går lagde jeg majones fra bunnen av for første gang – helt unyttig egentlig. Hvor ofte spiser jeg majones? Kanskje ikke helt unyttige. Nå vet jeg hvordan jeg lager aioli – majones med hvitløk. Vel vel. Matprosjektet for helga er å finne en oppskrift som gjør grønne linser godt. Jeg er spent. Så langt har jeg riktig nok funnet oppskrifter, men ingen som gjør grønne linser godt. Man kan ikke bli veggis uten å like og faktisk spise bønner og linser. Veggis er å se på som en løsning til å leve med når studentbudsjettet strengt tatt ikke åpner for å spise både grønnsaker, frukt og kjøtt. Noe må elimineres. Jeg har prøvd prinsippet variasjon, og synes det er litt lite konsekvent. Dessuten synes jeg det hadde vært ytterst stas å kunne ta på meg moralhatten når andre spiser kjøtt og animalsk fett. (Visste du at dette dyret ble avlivet med dødsfrykt, og at det hadde veldig god kosepels når det levde?). Who knows. Jeg er jo veldig glad i kjøtt, sånn egentlig. Aldri før jeg har sett for meg livet uten å spise kjøtt, blir det ikke litt tomt? Kjøtt har et veldig fint ord på russisk. Det uttales omtrent som «mjaså». Salat uttales som salat med russisk aksent. Hva er egentlig mest eksotisk?

Snart skal jeg kombinere tre perioder i løpet av året jeg liker veldig godt, og jeg tror jeg liker kombinasjonen enda bedre. Eksamensperioden. Besøk-av-familie-og-venner-perioden. Gaveperioden. Noe å se frem til. Jeg liker jo å ha det rent og pent. Et mangfold. En av foreleserne mine påstår at mangfold har en verdi "i sæ sjøl". Selv om jeg vil si det er et tvilsomt teoretisk utgangspunkt, så tror jeg på det som verdi.

Peace out. Må skrive ferdig oppgaven om motivasjon. Er jeg motivert?