søndag 3. oktober 2010

My grand love affair

I dag har jeg bodd litt over 2 måneder i vakre, lidenskapelige, intense Tromsø. Det har vært en reise for meg, og det har vært en reise i et bedagelig tempo. Tromsø er kombinasjonen av nesten alle ting jeg vil ha i byen jeg bor – urbant, natur, hav, fisketorg, statuer, fontener, bøker, film, universitet og kaffe. Det eneste jeg virkelig misliker så langt er at det alltid er kaldt, selv når sola lener seg mot Nordens Paris.

Så i mine to første måneder inn i Tromsølivet har jeg utforsket mitt nye hjem, og jeg har oppdager altfor mange godbiter. Det begynte med himmelfølelsen i Fjellheisen og med utsikt over hele Tromsøya, og deretter fant jeg Gandhistatuen på campus, fortsatte til mitt elskede Verdensteater og til den råeste utsikten en student kan ønske seg for intellektuelle resonnementer (les: dagdrømming) i øverste etasje i Folkebiblioteket. Videre slurpet jeg i meg kvalitetskaffe fra skriveplassen min hos De Fire Roser og Kaffebønna mens jeg prøvde meg på og ganske ofte feilet i russiskprosjektet mitt. Jeg trente opp tålmodigheten min mens jeg leste nyhetssaker om høyere utdanning og ikke tok telefonen til en journalist for å kommentere den, og plutselig en dag var jeg på premien til Et Drømspill på Hålogaland Teater. Mens tankene om mitt nye liv duvet mot havet befant jeg meg ved Telegrafbukta, og mange kvelder var jeg å finne hjemme i godstolen med te, film og kanskje en bok (les: nevrotisk listeskriving).

Jeg har aldri sett så mye film som her i Tromsø, og jeg elsker det. Jeg har strent opp bakkene hjem fra byen etter den ene filmopplevelsen etter den andre, og virkelig kjent melkesyra og pipelyden i lungene(ok, jeg har ganske dårlig kondis), og hoppet inn i koseklærne hjemme. En av fordelene med å bo alene er at man kan prøve alle kjolene sine så ofte man ønsker og bake brød midt på natta – utelukkende fordi man kan. Jeg er et par hundre mil borte fra familie og venner, men jeg har ikke hjemmelengsel. Av og til drømmer jeg at alle de jeg er glad får oppleve Tromsø som meg.

Tromsø er alt jeg hadde forventet og mer, og russiskprosjektet mer krevende og vanskelig. Jeg har satset alt for å oppleve noe nytt, starte en ny epoke og har lykkes med det. En ny by for noen år er erobret, og skattejakten har innledet eventyret.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar