onsdag 30. september 2009

Sats på kunnskap!

Jeg og Anne Karine Nymoen hadde denne på trykk i papirutgaven av klassekampen i dag

Valget er over, og kursen skal stakes ut for fire nye rødgrønne år. Studentorganisasjonene håper det blir fire år med satsning på høyere utdanning og forskning, slik at Norge rustes opp til å takle overgangen fra å være en oljenasjon til å bli en kunnskapsnasjon. Samfunnsutfordringene, som den nye regjeringen må håndtere, står i kø: Vi må håndtere klimaendringene og møte eldrebølgen som treffer oss for fullt om få år. Vi må videreutvikle velferdsstaten, for å kunne tilby gode helsetjenester og et godt skoletilbud til alle, også i fremtiden. Oppskriften for å klare alt dette er kunnskap, og hovedingrediensene er utdanning og forskning. Dagens studenter skal utføre morgendagens oppgaver, fylle nye posisjoner og finne nye løsninger. Vi ønsker oss derfor ambisiøse løfter for høyere utdanning og forskning i regjeringserklæringen, og at disse løftene følges opp i hvert budsjettår.

Vi står overfor en studenteksplosjon i universitets- og høgskolesektoren. I følge stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” som ble lagt frem før sommeren, vil det være 80.000 flere studenter i Norge i 2013 enn det er i dag. En av den rødgrønne regjeringens største oppgaver de neste fire årene, vil være å legge til rette for denne massive studentveksten. Utdanningsinstitusjonene har verken økonomi eller kapasitet til å ta i mot så mange studenter med dagens rammer. Når vi på den ene siden ser at det kommer 80.000 håpefulle studenter, og på den andre siden ser at snittalderen til vitenskaplig ansatte skyter i været, mener studentorganisasjonene at det er tid for handling.

Det er positivt at flere ønsker å ta høyere utdanning, det norske samfunnet trenger høyt utdannet arbeidskraft for å løse stadig mer komplekse problemstillinger. Studentorganisasjonene etterlyser imidlertid en plan for den varslede studenttilstrømningen. Vi er bekymret for at løsningen blir å slippe inn for mange studenter, uten å tilføre nødvendige ressurser. Opptrappingen av studieplasser må skje planlagt, og det må følge med friske midler, slik at lærestedene blir i stand til å tilby studentene den kvalitetsutdanningen de har krav på. Hva er prislappen på en studenteksplosjon, og har regjeringen tenkt å prioritere en økonomisk opptrapping for fortsatt å tilby god og gratis høyere utdanning?

Manglende bevilgninger, kombinert med høye lønnsutgifter og stadig økende behov for kostbart utstyr, har ført til at utdanningskvaliteten allerede i dag er under sterkt press. Mindre økonomisk handlingsrom for utdanningsinstitusjonene får direkte konsekvenser for studentene. Det fører til kutt i seminarundervisning, kutt i emnetilbudet og dårligere oppfølging av den enkelte student. Resultatet er dårligere kvalitet på utdanningen, og i neste omgang dårligere kvalitet på de ferdigutdannede som skal ut og utføre viktige oppgaver i samfunnet. Dette er status quo for utdannings-Norge, og det hviler et stort ansvar på den rødgrønne regjeringen som har fått ny tillit. Utdanningskvalitet koster både penger, forpliktende innsats og vedvarende vilje til å prioritere utdanningssektoren.

Studentorganisasjonene anerkjenner paradokset i at regjeringen de siste to årene har bevilget mer penger til sektoren, samtidig som utdanningsinstitusjonene rapporterer om mindre handlingsrom. Derfor støtter vi at det nå skal gjøres et arbeid for å undersøkt dette, noe som forhåpentligvis kan gi oss en felles virkelighetsforståelse. Vi mener likevel at det ikke kan være noen tvil om at det er behov for økte bevilgninger, og at det nå trengs handling. Å vite at det gjøres et arbeid for å finne ut hvor de økte ressursene i høyere utdanning har blitt av, hjelper lite for masterstudenten som i dag må vente 4 uker på veiledning til masteroppgaven sin. Det hjelper lite for sykepleierstudenten som jobber med utdaterte maskiner fra 1970. Det hjelper lite for ex.philstudentene som sitter i trappen på forelesningssalen for å prøve å få med seg siste nytt om hulelignelsen til Platon.

En solid og forutsigbar basisbevilgning sikrer den enkelte utdanningsinstitusjon rom til å tilby utdanning av høy kvalitet. Utdanningsinstitusjonene må få mulighet til å prioritere utdanningskvalitet, og de må få mulighet til å prioritere forskning slik at studentene til enhver tid får oppdatert kunnskap. NSU og StL mener derfor at en kraftig økning i basisfinansieringen er en nødvendig investering i fremtiden. I følge OECD lønner det seg å investere i høyere utdanning og forskning for flere samfunnsområder. Utdanning koster, men uvitenhet koster mer. Vi inviterer nå regjeringen med på en kunnskapsdugnad. Studenter og ansatte i universitets- og høgskolesektoren vil bidra med innsats, men viljen, pengene og prioriteringsevnen må regjeringen stille opp med.

tirsdag 15. september 2009

Valgkampen som ignorerte de unges saker

Stortingsvalget er over. Valgkampen er over. De unge var visst ikke så flinke til å bruke stemmeretten sin i år heller. Jeg tror de som kan takke seg selv for dette er media og politikerne. Media la opp til en valgkamp som handlet mer om spillteoretiske analyser av regjeringsalternativene enn om saker. Mange av de som stemte brukte stemmen sin taktisk. Derfor ble alle partiene uten statsministerkandidat straffet på antall velgere. Det er trist for disse partiene, men det er også trist for unge mennesker at valgkampen ikke handlet om de unges saker.

Unge mennesker er opptatt av utdanning, miljø og verdier. De fleste unge er i utdanning eller er nettopp ferdig med første del av utdanningslivet (flere og flere tar mer utdanning senere). Selv om ikke alle unge mennesker er enige om hva som må forbedres og gjøres for utdanning, så er vi opptatt av det.Det samme gjelder miljø. Når unge ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som det eldre lag av befolkningen, så ligger det ikke bare et ansvar hos oss for det.Det ligger hos de som setter dagsorden. De må snakke om sakene som er viktig for unge. Det skal ikke mer til enn undersøkelser for å finne ut hva som rører ved hjertene og engasjementet til unge mennesker. Ofte sier man at unge mennesker ikke er så engasjert som før, men det er feil. Alle mennesker har et engasjement, men hvordan det fremstår forandres med samfunnsånden.

Jeg skulle ønske at politikerne og media hadde vist et langt større engasjement for studenter, og spesielt med tanke på at det kommer 80 000 flere studenter i stortingsperioden vi nå skal inn i. Unge mennesker som er i høyere utdanning nå har en interesse for hvordan hverdagen sin blir, og de som ønsker seg en studieplass har interesse av hvordan studiehverdagen skal se ut. Det er ikke en liten velgergruppe for politikerne, det er snakk om 220 000 studenter i dag. Tallet er over 300 000 i 2013. Unge mennesker med stemmerett. I tillegg kommer de titusener som har viet sitt karriereliv i akademia, både ved universiteter, høyskoler og institutter i hele landet. Det er ingen liten minoritet, det er en betydningsfull ressurs for fremtiden.

Det har vært en ganske kjedelig valgkamp. Det er kjedelig å høre på politikere snakke om hva som er taktisk, særlig når man vet at de er mest interessert i å få flest stemmer selv. Hvem skal man tro på? Ingen er objektive når de legger strategien for hva som er mest taktisk å gjøre. Å stemme taktisk er en vanskelig oppgave, mest fordi det er for mange andre som også gjør seg opp en mening om hva som er taktisk riktig. Det er dømt til å slå ut feil. Det blir ikke som man har tenkt selv at det skal bli. Det er derfor partiene må få snakke om sakene som er viktig, og snakke om innholdet i de. Da stemmer folk på hvem som har den beste politikken, ikke hvem de tror sikrer et eller annet flertall.

Hva skal til for å løfte de unges saker i en valgkamp? De som løser den utfordringen tror jeg kan vente seg et stemmedryss i 2013. Det burde opptil flere partier være opptatt av.

Grunnen til at jeg er opptatt av de unges saker er ikke bare fordi jeg selv er ung. Jeg tror at det er viktig for ethvert land å satse på fremtiden sin, og fremtiden ligger i de unge. Da kan ikke poltikerne fortsette med store generasjonsran hver gang store reformer av det norske samfunn gjennomføres. Da må de unges muligheter til å forme samfunnet i riktig retning forankres og prioriteres. Hvis ikke, har jeg i hvertfall noe jeg vil legge til definisjonen av "den norske modellen".

onsdag 2. september 2009

De glemte av de glemte i valgkampen

På mandag ble det arrangert et seminar ved Litteraturhuset med den spennende tittelen " De glemte sakene i valget", og jeg møtte opp i håp om å få høre Anne Enger og Kåre Willoch snakke om viktigheten av høyere utdanning blant også andre glemte temaer.. I det jeg ankommer Litteraturhuset er det stappfullt inne i salen hvor alt skjer, og jeg blir henvist til tredje etasje med TV overføring fra salen. Litt strek i regningen, da fikk jeg jo ikke mulighet til å tegne meg til spørsmål mot slutten.

Jeg ante håp når Aftenpostens Knut Olav Almås nevnte at forskning og høyere utdanning "kanskje" var blant temaene helt innledningsvis. Der sluttet det derimot. Foruten et velformulert innlegg fra leder av Hørselhemmedes Ungdom om viktigheten av gode ordninger for studenter med funksjonsnedsettelse, var det strengt tatt ingenting.

Studenter med funksjonsnedsettelse er for øvrig en viktig og bra sak, en sak som burde fått langt mer oppmerksomhet. Spesielt fordi Unge Funksjonshemmede har laget en modell for støtteordninger tilpasset unge funksjonshemmede i NAV systemet som skal over til studielivet, gjennom bedrede vilkår i Lånekassen. En modell etter Danmarks måte å gjøre det på. Viktig sak!

Likevel - debatten handlet ikke om høyere utdanning og det handlet heller ikke om forskning. Anne Enger nevnte forskning i tilknytning til klimaproblematikk, og fortalte at hun satt i en FoU gruppe (kryptisk nok for uinnvidde). Hvorfor skulle den handlet om høyere utdanning og forskning? Hvorfor er det viktigere enn f eks Willochs bekymring for aborter begrunnet med økonomiske baktanker? For meg så handler det ikke om at det er viktigere, jeg skjønner bare ikke hvorfor det ikke skal være viktig.

Hvis man skal gjennomføre valgløftene til de ulike partiene så krever det utdannede folk gjennom høyere utdanning, og det stiller krav til at våre universiteter og høyskoler skal ha rammevilkår for å kunne levere kandidater til arbeidsmarkedet som kan gjennomføre partienes egne satsninger. Det handler om at alle de store krisene i verden må løses gjennom 1) forskning med høyt nivå og 2) kompetente folk. Og det som kanskje irriterer meg mest er de som tror og påstår at utdanning er mer "not enn hot", folk som får spalteplass i media. Ja, det er helt riktig at det finnes eksempler på dette, men de fleste som lykkes i samfunnet har høyere utdanning og de som ikke gjør det har folk med den kompetansen rundt seg.

Studenter, som er fremtiden til Norge, både som forskere og aktive deltakere i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, fortjener en debatt om hvordan det skal skje.

Til og med ukestidsskriftet Ny Tid hadde laget en egen sak om de glemte sakene i valgkampen, og også her er høyere utdanning og forskning glemt.

Høyere utdanning og forskning er de glemte av de glemte sakene i valgkampen, og jeg tror folk synes det er viktig. De synes det er viktig fordi de kjenner noen som er studenter, og de bryr seg om hvordan samfunnet skal få til de store utfordringene fremover. Hva er det som skal til for at høyere utdanning blir et valgtema? Hva mer enn 300 000 velgere, aktuelle utfordringer i samfunnet som skal løses og en studentekplosjon på 80 000 studenter i neste stortingsperiode trenger media for å ville skrive om det OFTE?

Mitt siste avsluttende poeng er: Jeg og 300 000 andres hverdag i høyere utdanning og forskning er glemt.