mandag 20. april 2009

Valgtalenes kunst

Jeg har nå gjort hva jeg tror er en finpuss på valgtalen min. Det er noe spesielt med valgtaler. Det hjelper fint lite om det høres fint ut i hodet mitt, eller ser bra ut på papir. Det må funke for de som skal stemme, og det er en utfordring å vite hva det egentlig er. I fjor stod jeg nervøs som aldri før å holdt valgtale med skjelvende hender og knær. Det skal visst være nervepirrende for den som holder den, kanskje ikke så mye for de som lytter til den.

Man skal visst blande visjon, realitet, håp og ydmykhet. Snakke forståelig, med et språk målgruppen skjønner.

Jeg tror jeg må høre på noen store talere (igjen) før jeg vil påstå at jeg har gjort finpussen på valgtalen min.

tirsdag 14. april 2009

Peer Pressure

Før påske var jeg på et seminar i Roma. Ikke så imponerende i seg selv. En by med et hotell og en møtesal, som så altfor mange byer. Mer intressant var ene gruppearbeidet jeg var på - mobility and motivation. Skulle tro at dette ville trigge frem noen nye tanker? Noen fantastiske ideer som vi ikke har hørt ennå? Det var mye på stipendordninger, såkalte mobility-windows i studieplanen, institusjonelle samarbeidsavtaler. Hørt det mange ganger før, ikke veldig innovativt eller verdt å reise helt til Roma for å høre. Men når mine tvil om min tilstedeværelse på dette ekspertseminaret var som sterkest, så dukket det opp en mann fra Tyskland. Han provoserte. "Peer pressure is a cornerstone for motivating students to study abroad." Peer pressure. Smak på ordene. Han fortsatte "Make them feel ashamed if not taking part in student mobility".

Få de til å skamme seg?

Kanskje det tross alt er viktig at vi studenter forteller hva som motiverer og hva som bare provoserer, og at vi er der det blir sagt. Også i Roma.