torsdag 8. oktober 2009

Når Regjeringen dolker studentene i ryggen

Over flere år har studentene jobbet med kravet sitt om 11 måneder studiestøtte. Når alle partiene (med unntak av FrP) nå i våres programfesta at de ville innføre 11 måneder studiestøtte, etter iherdig innsats fra studentorganisasjonene, ungdomspartiene, UNIO, LO, Akademikerne, Forskerforbundet, Universitet og Høgskolerådet, så trodde norske studenter at en stemme til disse partiene vil bety bedre vilkår for å studere også i eksamensperioden i juni.

I løpet av hele valgkampen har de rødgrønne flørtet med studentvelgerne, akkurat som de andre partiene som ville innføre 11 mnd studiestøtte, og det har vært flere medieoppslag om det oppsiktsvekkende tverrpolitiske flertallet for å utvide studiestøtten til å vare i 11 måneder.

Håpet var tilstede, og studentene trodde at når det var prioritert hos alle de tre regjeringspartiene så ville det også stå i Soria Moria 2. Der tok vi feil. Tiltross for at alle tilsynelatende er enige med oss om at det er nødvendig å øke studiestøtten og utvide den til 11 måneder, tok altså de rødgrønne seg friheten til å dolke studentene i ryggen ved forhandlinger om regjeringserklæring bak lukkede dører. Dette tiltross for gjentatte løfter, garantier og støtte for nettopp dette. Studentene har vist at vi kan gi ros når de fortjener det, at vi er til å stole på, at kravene kan begrunnes i fakta og statistikk, at vi har støtte blant andre partier og organisasjoner, støtte i oponionen - vi har gjennomført alle gode råd vi har fått - hva skal til for at Jens, Kristin og Liv Signe gjennomfører sine egne studentløfter? Hva skal til?!

Det som er oppsiktsvekkende er at man slipper en slik nedprioritering som en bombe på de det gjelder. Det er i beste fall villedende markedsføring, og i verste fall en gravlegging av studiestøtten i fire år. Dagens studenter som sliter seg gjennom studieåret på en studiestøtte som på ingen måte strekker til er ferdige om fire år. Studentorganisasjonene har ikke gitt opp kampen om økt studiestøtte, og vil ikke gi Regjeringen rom for fire år uten diskusjoner om økning av studiestøtten. Vi trenger det!

Stortinget har, med regjeringens partier, har vedtatt en reform for høyere utdanning (i 2003 begynte innføringen av Kvalitetsreformen) som har ført til lengre studieår. Konsekvensene av politikernes egen politikk er at studentene må studere lenger, men ikke har en studiestøtte som legger til rette for det samme.

Det er hårreisende, sjokkerende og en tragedie for alle landets studenter at Regjeringen har bortforhandlet et av sine aller viktigste studentløfter. Det er nok et generasjonsran fra et flertall på Stortinget som først kommer i lukkede forhandlinger.

onsdag 30. september 2009

Sats på kunnskap!

Jeg og Anne Karine Nymoen hadde denne på trykk i papirutgaven av klassekampen i dag

Valget er over, og kursen skal stakes ut for fire nye rødgrønne år. Studentorganisasjonene håper det blir fire år med satsning på høyere utdanning og forskning, slik at Norge rustes opp til å takle overgangen fra å være en oljenasjon til å bli en kunnskapsnasjon. Samfunnsutfordringene, som den nye regjeringen må håndtere, står i kø: Vi må håndtere klimaendringene og møte eldrebølgen som treffer oss for fullt om få år. Vi må videreutvikle velferdsstaten, for å kunne tilby gode helsetjenester og et godt skoletilbud til alle, også i fremtiden. Oppskriften for å klare alt dette er kunnskap, og hovedingrediensene er utdanning og forskning. Dagens studenter skal utføre morgendagens oppgaver, fylle nye posisjoner og finne nye løsninger. Vi ønsker oss derfor ambisiøse løfter for høyere utdanning og forskning i regjeringserklæringen, og at disse løftene følges opp i hvert budsjettår.

Vi står overfor en studenteksplosjon i universitets- og høgskolesektoren. I følge stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” som ble lagt frem før sommeren, vil det være 80.000 flere studenter i Norge i 2013 enn det er i dag. En av den rødgrønne regjeringens største oppgaver de neste fire årene, vil være å legge til rette for denne massive studentveksten. Utdanningsinstitusjonene har verken økonomi eller kapasitet til å ta i mot så mange studenter med dagens rammer. Når vi på den ene siden ser at det kommer 80.000 håpefulle studenter, og på den andre siden ser at snittalderen til vitenskaplig ansatte skyter i været, mener studentorganisasjonene at det er tid for handling.

Det er positivt at flere ønsker å ta høyere utdanning, det norske samfunnet trenger høyt utdannet arbeidskraft for å løse stadig mer komplekse problemstillinger. Studentorganisasjonene etterlyser imidlertid en plan for den varslede studenttilstrømningen. Vi er bekymret for at løsningen blir å slippe inn for mange studenter, uten å tilføre nødvendige ressurser. Opptrappingen av studieplasser må skje planlagt, og det må følge med friske midler, slik at lærestedene blir i stand til å tilby studentene den kvalitetsutdanningen de har krav på. Hva er prislappen på en studenteksplosjon, og har regjeringen tenkt å prioritere en økonomisk opptrapping for fortsatt å tilby god og gratis høyere utdanning?

Manglende bevilgninger, kombinert med høye lønnsutgifter og stadig økende behov for kostbart utstyr, har ført til at utdanningskvaliteten allerede i dag er under sterkt press. Mindre økonomisk handlingsrom for utdanningsinstitusjonene får direkte konsekvenser for studentene. Det fører til kutt i seminarundervisning, kutt i emnetilbudet og dårligere oppfølging av den enkelte student. Resultatet er dårligere kvalitet på utdanningen, og i neste omgang dårligere kvalitet på de ferdigutdannede som skal ut og utføre viktige oppgaver i samfunnet. Dette er status quo for utdannings-Norge, og det hviler et stort ansvar på den rødgrønne regjeringen som har fått ny tillit. Utdanningskvalitet koster både penger, forpliktende innsats og vedvarende vilje til å prioritere utdanningssektoren.

Studentorganisasjonene anerkjenner paradokset i at regjeringen de siste to årene har bevilget mer penger til sektoren, samtidig som utdanningsinstitusjonene rapporterer om mindre handlingsrom. Derfor støtter vi at det nå skal gjøres et arbeid for å undersøkt dette, noe som forhåpentligvis kan gi oss en felles virkelighetsforståelse. Vi mener likevel at det ikke kan være noen tvil om at det er behov for økte bevilgninger, og at det nå trengs handling. Å vite at det gjøres et arbeid for å finne ut hvor de økte ressursene i høyere utdanning har blitt av, hjelper lite for masterstudenten som i dag må vente 4 uker på veiledning til masteroppgaven sin. Det hjelper lite for sykepleierstudenten som jobber med utdaterte maskiner fra 1970. Det hjelper lite for ex.philstudentene som sitter i trappen på forelesningssalen for å prøve å få med seg siste nytt om hulelignelsen til Platon.

En solid og forutsigbar basisbevilgning sikrer den enkelte utdanningsinstitusjon rom til å tilby utdanning av høy kvalitet. Utdanningsinstitusjonene må få mulighet til å prioritere utdanningskvalitet, og de må få mulighet til å prioritere forskning slik at studentene til enhver tid får oppdatert kunnskap. NSU og StL mener derfor at en kraftig økning i basisfinansieringen er en nødvendig investering i fremtiden. I følge OECD lønner det seg å investere i høyere utdanning og forskning for flere samfunnsområder. Utdanning koster, men uvitenhet koster mer. Vi inviterer nå regjeringen med på en kunnskapsdugnad. Studenter og ansatte i universitets- og høgskolesektoren vil bidra med innsats, men viljen, pengene og prioriteringsevnen må regjeringen stille opp med.

tirsdag 15. september 2009

Valgkampen som ignorerte de unges saker

Stortingsvalget er over. Valgkampen er over. De unge var visst ikke så flinke til å bruke stemmeretten sin i år heller. Jeg tror de som kan takke seg selv for dette er media og politikerne. Media la opp til en valgkamp som handlet mer om spillteoretiske analyser av regjeringsalternativene enn om saker. Mange av de som stemte brukte stemmen sin taktisk. Derfor ble alle partiene uten statsministerkandidat straffet på antall velgere. Det er trist for disse partiene, men det er også trist for unge mennesker at valgkampen ikke handlet om de unges saker.

Unge mennesker er opptatt av utdanning, miljø og verdier. De fleste unge er i utdanning eller er nettopp ferdig med første del av utdanningslivet (flere og flere tar mer utdanning senere). Selv om ikke alle unge mennesker er enige om hva som må forbedres og gjøres for utdanning, så er vi opptatt av det.Det samme gjelder miljø. Når unge ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som det eldre lag av befolkningen, så ligger det ikke bare et ansvar hos oss for det.Det ligger hos de som setter dagsorden. De må snakke om sakene som er viktig for unge. Det skal ikke mer til enn undersøkelser for å finne ut hva som rører ved hjertene og engasjementet til unge mennesker. Ofte sier man at unge mennesker ikke er så engasjert som før, men det er feil. Alle mennesker har et engasjement, men hvordan det fremstår forandres med samfunnsånden.

Jeg skulle ønske at politikerne og media hadde vist et langt større engasjement for studenter, og spesielt med tanke på at det kommer 80 000 flere studenter i stortingsperioden vi nå skal inn i. Unge mennesker som er i høyere utdanning nå har en interesse for hvordan hverdagen sin blir, og de som ønsker seg en studieplass har interesse av hvordan studiehverdagen skal se ut. Det er ikke en liten velgergruppe for politikerne, det er snakk om 220 000 studenter i dag. Tallet er over 300 000 i 2013. Unge mennesker med stemmerett. I tillegg kommer de titusener som har viet sitt karriereliv i akademia, både ved universiteter, høyskoler og institutter i hele landet. Det er ingen liten minoritet, det er en betydningsfull ressurs for fremtiden.

Det har vært en ganske kjedelig valgkamp. Det er kjedelig å høre på politikere snakke om hva som er taktisk, særlig når man vet at de er mest interessert i å få flest stemmer selv. Hvem skal man tro på? Ingen er objektive når de legger strategien for hva som er mest taktisk å gjøre. Å stemme taktisk er en vanskelig oppgave, mest fordi det er for mange andre som også gjør seg opp en mening om hva som er taktisk riktig. Det er dømt til å slå ut feil. Det blir ikke som man har tenkt selv at det skal bli. Det er derfor partiene må få snakke om sakene som er viktig, og snakke om innholdet i de. Da stemmer folk på hvem som har den beste politikken, ikke hvem de tror sikrer et eller annet flertall.

Hva skal til for å løfte de unges saker i en valgkamp? De som løser den utfordringen tror jeg kan vente seg et stemmedryss i 2013. Det burde opptil flere partier være opptatt av.

Grunnen til at jeg er opptatt av de unges saker er ikke bare fordi jeg selv er ung. Jeg tror at det er viktig for ethvert land å satse på fremtiden sin, og fremtiden ligger i de unge. Da kan ikke poltikerne fortsette med store generasjonsran hver gang store reformer av det norske samfunn gjennomføres. Da må de unges muligheter til å forme samfunnet i riktig retning forankres og prioriteres. Hvis ikke, har jeg i hvertfall noe jeg vil legge til definisjonen av "den norske modellen".

onsdag 2. september 2009

De glemte av de glemte i valgkampen

På mandag ble det arrangert et seminar ved Litteraturhuset med den spennende tittelen " De glemte sakene i valget", og jeg møtte opp i håp om å få høre Anne Enger og Kåre Willoch snakke om viktigheten av høyere utdanning blant også andre glemte temaer.. I det jeg ankommer Litteraturhuset er det stappfullt inne i salen hvor alt skjer, og jeg blir henvist til tredje etasje med TV overføring fra salen. Litt strek i regningen, da fikk jeg jo ikke mulighet til å tegne meg til spørsmål mot slutten.

Jeg ante håp når Aftenpostens Knut Olav Almås nevnte at forskning og høyere utdanning "kanskje" var blant temaene helt innledningsvis. Der sluttet det derimot. Foruten et velformulert innlegg fra leder av Hørselhemmedes Ungdom om viktigheten av gode ordninger for studenter med funksjonsnedsettelse, var det strengt tatt ingenting.

Studenter med funksjonsnedsettelse er for øvrig en viktig og bra sak, en sak som burde fått langt mer oppmerksomhet. Spesielt fordi Unge Funksjonshemmede har laget en modell for støtteordninger tilpasset unge funksjonshemmede i NAV systemet som skal over til studielivet, gjennom bedrede vilkår i Lånekassen. En modell etter Danmarks måte å gjøre det på. Viktig sak!

Likevel - debatten handlet ikke om høyere utdanning og det handlet heller ikke om forskning. Anne Enger nevnte forskning i tilknytning til klimaproblematikk, og fortalte at hun satt i en FoU gruppe (kryptisk nok for uinnvidde). Hvorfor skulle den handlet om høyere utdanning og forskning? Hvorfor er det viktigere enn f eks Willochs bekymring for aborter begrunnet med økonomiske baktanker? For meg så handler det ikke om at det er viktigere, jeg skjønner bare ikke hvorfor det ikke skal være viktig.

Hvis man skal gjennomføre valgløftene til de ulike partiene så krever det utdannede folk gjennom høyere utdanning, og det stiller krav til at våre universiteter og høyskoler skal ha rammevilkår for å kunne levere kandidater til arbeidsmarkedet som kan gjennomføre partienes egne satsninger. Det handler om at alle de store krisene i verden må løses gjennom 1) forskning med høyt nivå og 2) kompetente folk. Og det som kanskje irriterer meg mest er de som tror og påstår at utdanning er mer "not enn hot", folk som får spalteplass i media. Ja, det er helt riktig at det finnes eksempler på dette, men de fleste som lykkes i samfunnet har høyere utdanning og de som ikke gjør det har folk med den kompetansen rundt seg.

Studenter, som er fremtiden til Norge, både som forskere og aktive deltakere i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, fortjener en debatt om hvordan det skal skje.

Til og med ukestidsskriftet Ny Tid hadde laget en egen sak om de glemte sakene i valgkampen, og også her er høyere utdanning og forskning glemt.

Høyere utdanning og forskning er de glemte av de glemte sakene i valgkampen, og jeg tror folk synes det er viktig. De synes det er viktig fordi de kjenner noen som er studenter, og de bryr seg om hvordan samfunnet skal få til de store utfordringene fremover. Hva er det som skal til for at høyere utdanning blir et valgtema? Hva mer enn 300 000 velgere, aktuelle utfordringer i samfunnet som skal løses og en studentekplosjon på 80 000 studenter i neste stortingsperiode trenger media for å ville skrive om det OFTE?

Mitt siste avsluttende poeng er: Jeg og 300 000 andres hverdag i høyere utdanning og forskning er glemt.

søndag 9. august 2009

Nemi forklarer viktigheten av utdanningskvalitet



Stripen er hentet fra Dagbladets nettsider


En av de viktigste sakene for meg er utdanningskvalitet.


Bildet over med Nemi viser kanskje en noe overdramatisert virkelighet. De siste årene har studenter stadig opplevd kutt i utdanningskvaliteten. Kutt i timer på eksamen, veiledning og oppfølging. Klasser slås sammen. Færre forelesninger. Færre tilbakemeldinger på innlevert arbeid. Mindre bruk av ekstern sensor.You name it.

Jeg tror at Nemi stripen blir en god virkelighetsbeskrivelse om man ikke satser på utdanningskvalitet snart, og det koster penger. Første skritt er en kunnskapsmilliard i statsbudsjettet for 2010. Hvem tør å la være?

onsdag 5. august 2009

Student uten bolig før studiestart?

Du er ikke alene. Det er mange tusen studenter som står på venteliste hos samskipnadene en uke før studiestart. Dette betyr for de aller fleste at de må finne seg et sted å bo i det private leiemarkedet, sove på en sovesal sammen med medstudentene sine i regi av studentsamskipnaden eller bo hos en venn eller et familiemedlem til man finner et sted. For de som leier i det private leiemarkedet får man stadig mindre boplass for pengene, og det er langt mer varierende hva slags standard man kan få for pengene enn hos samskipnadene.

Det er klart at det er en kjip og dårlig start på studieåret å ikke ha et sted å bo, eller at man har funnet et sted som er så dyrt at man må jobbe stadig mer for å klare seg økonomisk.

Studentboliger er blant de viktigste virkemidlene man har for å sikre lik rett til utdanning. Det gjør at man har en statlig garanti for et billig sted å bo, og når man vet at studenter flest bruker over halvparten av studiestøtten sin på husleie hver måned, så er det klart at man kan ikke leve med at det står tusenvis av studenter i endeløse studentboligkøer rett før studiestart.

Når stortingsvalget skjer 14 september, så bør studenter se hvilket parti som kan gjøre at de får en lettere studiehverdag. Studentboliger er ikke det eneste som er viktig her, men det er blant de tre viktigste sakene for studentorganisasjonen (sammen med utdanningskvalitet og studiestøtte). Selvfølgelig bryr studenter seg også om andre ting, men hvis man ønsker en satsning på studenter, høyere utdanning så bør man gjøre seg kjent med partienes meninger om dette - men også hvordan de prioriterer opp mot andre gode saker.

tirsdag 4. august 2009

Hvor er høyere utdanning og forskning i valgkampen på nett?

Partiene går nye veier for å friste velgerne til å stemme på seg. Arbeiderpartiet lanserte tidligere i sommer Hva er viktig for deg kampanjen sin, hvor alle kunne skrive sin egen 6 ords valgplakat. SV har nå lansert www.oppavsofaen.no som har en kul gimmick, du kan sende Kristin Halvorsen som holder en tale du har valgt til noen du kjenner. Vi kommer til å se mer av dette fra alle partiene. I går kom også Kristin Halvorsen på Twitter.

Det som jeg synes er ganske trist når partiene bruker nye veier å nå ut til folket er at høyere utdanning, studenter og forskning er omtrent fraværende. SVs oppavsofaen har et helt eget tema som heter kunnskap, men hvor høyere utdanning ikke er nevnt. Studentvelferd finner du under "annet", men det er i alle fall noe. Hvis du tar TV2s valgomat eller partitesten på Aftenposten eller VGs nettsider, så er ikke høyere utdanning og forskning et tema engang. Det er ikke viktig for hvilket parti du nok passer best til å velge.

Jeg kan være delvis enig i at diskusjoner om høyere utdanning ofte kan bli vanskelige for folk som ikke har jobbet med det i mange år. Det gjør også at en mer interaktiv valgkamp gjør det mye lettere for partiene å fronte tabloide vinklinger, som de aller fleste skjønner om høyere utdanning.

Hvor vanskelig er det? Hvorfor er vi ikke prioritert i interaktive valgsatsninger? Vi er generasjonen som bruker sosiale medier og interaktive løsninger mest. Snakk om våres hverdag, og hvorfor vi er viktig for samfunnet og dere.

mandag 13. juli 2009

Navarsete må ta grep om SAS

Denne var på trykk med Anne Karine Nymoen (leder i Norsk Studentunion) Nationen i dag


I månadsskiftet juni/juli fjerna SAS på særs diskret vis studentrabatten sin. Ungdomsrabatten deira gjeld no berre ungdom mellom 12 og 25 år, og ikkje studentar opp til 31 år som tidlegare. Norsk Studentunion (NSU) tykkjer dette er heilt feil vei å gå, då over halvparten av studentane i Noreg er over 26 år. Studentar er ei svak økonomisk gruppe, både dei over og under 26 år.

Statens Lånekasse for Utdanning har gjennom mange år delt ut reisestipend til studentar, men dei siste åra har summen vorte kraftig kutta. Reisestipendet er heller ikkje tilgjengeleg for studentar over 25 år. NSU ønskjer primært at reisestipendet frå Lånekassa skal dekke tre tur/retur-reiser mellom heimstaden og studiestaden, uavhengig av alder, men fram til dette vert ein realitet er det viktig med gode studentrabattar på reiser. Prinsippet om lik rett til utdanning står sterkt i Noreg, og eit av aspekta her er at ein skal kunne velje kor ein ønskjer å studere, uavhengig av mellom anna kostnadane som reiser mellom heimstaden og studiestaden vil medføre.

NSU meiner det er særs uheldig om studieval vert baserte på økonomisk grunnlag, og krevjer at regjeringa tar grep om situasjonen. Kan du leve med distriktsfiendtlige SAS, Liv Signe?

fredag 10. juli 2009

Kvalitet koster, uvitenhet koster mer

Anne Karine Nymoen og jeg hadde dette på trykk i dagens papirutgave av Klassekampen

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå forteller at stadig færre greier å gjennomføre utdanningen sin på normert tid. Ola Nordmann avla i snitt 41,8 studiepoeng i 2007/2008, mens normal studieprogresjon er 60 studiepoeng per studieår. År etter år daler antallet som greier å gjennomføre studiene på normert tid. Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion krever at regjeringen setter i gang mottiltak allerede til høsten.

Det viktigste tiltaket er å øke det økonomiske handlingsrommet til universiteter og høgskoler. Studentene er bekymret over de stadig trangere rammene høyere utdanning må drives innenfor. Uten nok ressurser får ikke de vitenskapelig ansatte god nok tid til å utføre både forskning og undervisning tilfredsstillende, og altfor ofte må det velges mellom sammenfallende tiltak for å øke kvaliteten. Det skjæres ned på forelesningstimer og vi ser at forelesninger i ulike fag plutselig blir slått sammen av økonomiske grunner. Dessuten står studentene i fare for at faglige veiledningstimer forsvinner fordi fagpersonalet ikke har tid til å veilede.

I tillegg til dette ser vi at studentenes studiestøtte ikke strekker til, og at mange derfor må jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Dette fører igjen til at studentene får stadig mindre tid til å jobbe med studiene. Dette er en ond sirkel. Studieprogresjonen blir lavere og færre fullfører på normert tid. Til tross for at tilbakegangen er beskjeden har den foregått over lengre tid. Lav studieprogresjon er verken lønnsomt for studentene, utdanningsinstitusjonene eller samfunnet, og Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion mener at det nå trengs en reell satsning på høyere utdanning. Derfor krever vi en kunnskapsmilliard og 11 måneder studiestøtte i høstens statsbudsjett.

fredag 3. juli 2009

Gjør høyere utdanning og forskning til en valgkampsak!

Valgkampen vil for fullt være i gang i løpet av sommermånedene. Partilederne vil snakke om sakene som er viktig for dem, og ofte også for velgerne. Når skal de snakke om høyere utdanning og forskning?

Høyere utdanning og forskning er viktig for å kunne løse alle andre samfunnsoppgaver, men det er også viktig for de som har høyere utdanning som sitt arbeidsområde. Studenter og ansatte i høyere utdanning bruker mange år av livene sine til å bli kunnskapsrike, flinke til å analysere og drøfte og til å få enda bedre ferdigheter - og det er også her ny kunnskap blir til. Dette gjør høyere utdanning og forskning til et svært viktig samfunnsområde å prioritere.

Det finnes i overkant av 200 000 studenter i Norge, og rundt 40 000 av disse sitter fortsatt på gjerdet og har ikke bestemt seg for hva de skal stemme. Det gir gode muligheter for partiene til å kapre studentstemmer, men da må man også snakke om de sakene som studenter er opptatt av. Studenter er opptatt av høyere utdanning og forskning

Studentenes Landsforbund ønsker en reell satsning på høyere utdanning og forskning. Våre krav er en kunnskapsmilliard, 11 måneder studiestøtte (gjennom en økning på 10 %) og 1000 nye studentboliger.

Alle landets partiledere - når vil dere snakke om høyere utdanning og forskning?

tirsdag 30. juni 2009

Twitter-aksjon ga resultater

I rekordfart fikk Twitter-aksjonen for å få Arbeiderpartiet til å ta med høgere utdanning og forskning med på www.viktigfordeg.no kampanjen sin resultater. Nå er det endel av kampanjen, at last.

Det som er urovekkende med det som tilsynelatende er en glipp fra Arbeiderpartiets side, er den manglende bevisstheten og lave engasjementet for høgere utdanning og forskning som valgkampsak. Utdanningspolitikken til den rød-grønne regjeringen har vist seg å resultere i velgerflukt, særlig for SV. Er ikke nettopp det et solid tegn for å øke innsatsen, øke fokuset på dette området?

Ville det vært mulig å glemme sysselsetting og arbeidsvilkår i en slik velgerkampanje?

fredag 26. juni 2009

Arbeiderpartiet glemmer høgere utdanning og forskning





I iveren etter å snakke med folket og bygge opp politikk glemmer AP en av de viktigste sakene for samfunnet vårt – god kvalitet i høgere utdanning og forskning for fremtiden


Arbeiderpartiet har startet kampanjen sin "Hva er viktig for deg?", hvor alle kan si hva som er viktig for de - samme om de stemmer AP eller ikke. Utgangspunktet så fornemmende bra ut, men så når jeg prøvde å finne høyere utdanning og forskning, som jeg med mange andre mener er viktig for samfunnsvekst, så finnes det ingen kategori for temaet engang. Skole er strengt tatt ikke helt det samme som høgere utdanning og forskning, og det er heller ingen som har koblet det mot høyere utdanning og forskning - så jeg er nok ikke alene om det.

Det som er bekymringsverdig er om Arbeiderpartiet faktisk synes høyere utdanning og forskning er viktig i valgkampen, og om de ønsker å gjøre noe med at studenter lever under fattigdomsgrensa, at det dyttes flere og flere studenter inn i forelesningssalene, at studenter får mindre og mindre oppfølging og veiledning og at det også i år vil stå mange tusen studenter i boligkø før studiestart. Hvis man skal ha slike valgkamp-kampanjer og glemmer viktige kategorier, så er det for det første en dårlig tegn på hvor bevisst og opptatt Arbeiderpartiet er på høyere utdanning og forskning - men det ødelegger også for at dette er viktig valgkampsaker.

Arbeiderpartiet, hvorfor har dere glemt oss?

Ina Tandberg
Påtroppende leder
Studentenes Landsforbund

Bildet er hentet fra Flickr, og er lagt ut av vectorfunk (CC)

torsdag 7. mai 2009

Et sted å bo

I dag fikk jeg beskjeden om at jeg har fått et sted å bo. Så da vet jeg at jeg har husrom mens jeg er leder. De siste årene har jeg boltret meg på minst 25 kvadratmeter, og i år på 50 kvadratmeter. Neste år har jeg 12 kvadratmeter til meg og tingene mine. Jeg prøver å se positivt på det, dette er jo langt mer miljøvennlig og bra for en minimalitisk, umateralistisk livsstil. Nye tider. Jeg er bare utrolig glad for et sted å bo som ikke raner fra meg halve lønna mi.

mandag 20. april 2009

Valgtalenes kunst

Jeg har nå gjort hva jeg tror er en finpuss på valgtalen min. Det er noe spesielt med valgtaler. Det hjelper fint lite om det høres fint ut i hodet mitt, eller ser bra ut på papir. Det må funke for de som skal stemme, og det er en utfordring å vite hva det egentlig er. I fjor stod jeg nervøs som aldri før å holdt valgtale med skjelvende hender og knær. Det skal visst være nervepirrende for den som holder den, kanskje ikke så mye for de som lytter til den.

Man skal visst blande visjon, realitet, håp og ydmykhet. Snakke forståelig, med et språk målgruppen skjønner.

Jeg tror jeg må høre på noen store talere (igjen) før jeg vil påstå at jeg har gjort finpussen på valgtalen min.

tirsdag 14. april 2009

Peer Pressure

Før påske var jeg på et seminar i Roma. Ikke så imponerende i seg selv. En by med et hotell og en møtesal, som så altfor mange byer. Mer intressant var ene gruppearbeidet jeg var på - mobility and motivation. Skulle tro at dette ville trigge frem noen nye tanker? Noen fantastiske ideer som vi ikke har hørt ennå? Det var mye på stipendordninger, såkalte mobility-windows i studieplanen, institusjonelle samarbeidsavtaler. Hørt det mange ganger før, ikke veldig innovativt eller verdt å reise helt til Roma for å høre. Men når mine tvil om min tilstedeværelse på dette ekspertseminaret var som sterkest, så dukket det opp en mann fra Tyskland. Han provoserte. "Peer pressure is a cornerstone for motivating students to study abroad." Peer pressure. Smak på ordene. Han fortsatte "Make them feel ashamed if not taking part in student mobility".

Få de til å skamme seg?

Kanskje det tross alt er viktig at vi studenter forteller hva som motiverer og hva som bare provoserer, og at vi er der det blir sagt. Også i Roma.

lørdag 14. mars 2009

Drømmenes studiefinansiering

I helga er mange studentpolitikere samlet i Trondheim - altså the place to be - for å lage ideen til hvordan et drømme studiefinansieringssystem burde se ut! Jeg gleder meg masse til å se hva som blir resultatet, det skal legges ut som videosnutter på YouTube - slik at alle kan se hvordan dagens studenter drømmer om studiefinansiering.

Studiefinansiering er viktig av mange grunner, og disse har vi fortalt om lenge. Lik rett til utdanning, like muligheter, muligheten til å studere hardt nok - uavhengig av din bakgrunn og situasjon. Og nå skal vi altså lage hvor drømme studiefinansiering, og ta det enda et hakk lenger. Visjonære studentpolitikere burde være godt rustet til denne jobben, og det gleder jeg meg stort til å se!

torsdag 12. mars 2009

50 % er i mot radikal kjønnskvotering i akademia..

Jeg er sterkt uenig og prinisipiell motstander av det som ble resultatet her. Håper inderlig og intenst at noen stemte mot radikal kjønnskvotering fordi de ønsket å provosere meg, men egentlig tror jeg ikke det. Radikal kjønnskvotering er kontroversielt, fordi det er et likestillingsvirkemiddel som kan anses som lite i tråd med demokratiske prinsipper. Men disse demokratiske prinsippene vi liker så inderlig godt, er nettopp det - prinsipper og målsetninger. Blant disse målene ligger likestilling og likeverd, og veien dit er fortsatt lang for Norge og norsk akademia. Når det vi har prøvd i så mange år ikke gir resultater, så er jeg sterk tilhenger av radikal kjønnskvotering som midlertidig tiltak i akademia. Det vil være med å åpne akademia mer for det underrepresenterte kjønn, og det synes jeg det er verdt i mitt egen kostnad-nytte- analyse.

onsdag 11. mars 2009

Vest-Sahara

Elkouria "Rabab" Amidane vant Studentenes Fredspris nå i 2009. Som medlem av bedømmelseskomiteen er jeg stolt av Rabab som vinner.

Hun kjemper hver dag, sammen med andre saharwiske studenter, en utrettelig kamp for menneskerettigheter.

I dag er det en Vest-Sahara demonstrasjon utenfor Stortinget klokka 16.00 - be there! Støtt Rabab og Vest-Saharas kamp.

Rabab holder også foredrag på Chataeu Neuf klokka 19 i kveld, og forteller historien hun og andre i Vest Sahara opplever. Samtidshistorie - vi lever i historien som skjer i dag, og vi kan være med å vise vår motstand mot det som undergraver vår felles fremtid!

onsdag 4. mars 2009

Brunostprofileringen

Norge klarer ikke profilere norsk høgere utdanning til internasjonale studenter med fokus på faglig kvalitet. Spennende påstand? Les hvorfor StL mener det ved å trykke på linken!

mandag 2. mars 2009

72 % vil ha sammenslåing!

Lurer på om disse menneskene kan konkurrere med StLs landsstyret på Landsmøtet, det hadde vært stas - for debattens del da.

Jeg er for sammenslåing med det resultatet som ligger i bunn, synes det ser bra nok ut.

lørdag 28. februar 2009

Prinsipprogram!

De store debattene i Landsstyret på hvilke prinsipper StL skal ha gikk i flere bolker (heldigvis).

Radikal kjønnskvotering
Stykkprisfinansiering av høgere utdanning
Karakterkrav for opptak til høgere utdanning
Konverteringsordning
Avkorting av studier

Dette er store og omfattende saker, saker det er viktig at StL er tydelige og enige om. Jeg tror Landsmøtet vil delta i stor grad på de samme diskusjonene.

Vi diskuterte også hva en student er, og jeg lurer fortsatt på hvilken spesialgruppe jeg tilhører. Studenter fra Råholt, studenter med radikale meninger, kvinnelig student, vulgære studenter - og hvordan høgere utdanning og velferdstilbud skal tilpasses akkurat mine sære gruppebehov... Neida. Studenter er en heterogen gruppe, og har forskjellige behov. Ved å definere dette veldig presist, er det fort gjort å glemme viktige studentgrupper - og hvor inkluderende er vi egentlig da?


Og jeg står på siden som mener at høgere utdanning skal skrives med G og ikke Y - hlt korrekt, jeg er språkkonservativ. Helst burde etter også skrives efter. Slik er det for meg.

Sammenslåing...

I dag har Landsstyret til StL enstemmig innstilt til Landsmøtet at StL ønsker en sammenslåing med NSU, basert på forhandlingsresultatet. Da gleder vi oss spent til å se om Landsmøtet er like enig, og om NSU er enig med oss om hvilken god ide det er ;)

Første skritt på veien er tatt, og det var en vellykket opplevelse. Jeg kjenner det kribler litt i magen, begynner jeg å bli forelsket i NSO? (trives jeg med det???)

torsdag 26. februar 2009

Første dag på Landsstyremøte

I dag møttes alle som skulle til Sørmarka hverandre på bussen utenfor Oslo S. Jeg fant også ut at jeg ikke er den beste til å gi praktiske beskjeder, men det har da ordna seg ganske greit for alle - synes nå jeg!

Til nå har Landsstyret vedtatt konstitueringer, tatt styrets rapport og årsmelding til etteretning, fått arbeidsgruppenes rapporter og godtatt de og ikke minst har de hørt på flotte orienteringer om ulike saker som har vært i vinden siden sist.

Jeg vil gjerne få gi dagens ros til Profesjonsråd for helse- og sosialfaglige utdanninger som har sendt ut tre undersøkelser om kvalitetssikring av praksis, allerede har fått mange svar på de. Slike initiativ er gull, og vi gleder oss spent til å se resultatet!

Dagens sitat kom fra tidligere leiar av forbundet Katrine Elida sier: "Noen ganger er det så slitsomt å være meg. Du skjønner jo hvor slitsomt det er, det er helt utrolig slitsomt. Herregud"

onsdag 25. februar 2009

Glede

Til helga, det er for så vidt en helg som starter tidlig denne uka, så møtes Landsstyret. Det blir vanvittig stas, ikke bare fordi de skal innstille på sakene vi i styret har forberedt som deres tjenere til Landsmøtet, men fordi jeg ikke var på forrige Landsstyremøte. Board Meeting i den europeiske studentorganisasjonen var en opplevelse for seg, men landsstyremøtene gir meg så mye bra fra våre lokale helter. De viser også om de enig med oss, som gir oss trygghet i det politiske arbeidet.

Landsstyret skal innstille på sammenslåing av StL og NSU, prinsipprogram og arbeidsprogram for Landsmøtet. Store oppgaver, flinke mennesker. Er det rart jeg gleder meg til å høre hva de synes?

Landsmøtet er årets studentpolitiske happening for meg, og jeg kan nesten ikke vente. Jeg har til og med forberedt meg til middagen på lørdagen på Landsmøtet, kjolen er handlet og den passer perfekt. Det er rett og slett noe å glede seg til i lang tid i for veien, og jobbe videre med i etterkant.

lørdag 21. februar 2009

51 % synes rangering av høyskoler og universiteter er feil

I hvertfall i følge min useriøse lille meningsmåling her.

Jeg er enig med flertallet her. Ranking gir unyansert informasjon, i alle fall de mest prestisjetunge rankingene vi forholder oss til i verden. De baserer seg på sære kriterier for forskningskvalitet, og sier fint lite om utdanningskvalitet. Er Oxford sammenlignbar med Høgskolen i Buskerud? Ikke egentlig. Det er verdener som skiller hvordan de tilbys høgere utdanning og forsker. Dagens rankinger sammenligner epler, bananer, pærer, grantrær og jordbær. Vi liker de alle, men vi sammenligner det ikke.

onsdag 18. februar 2009

Internasjonalisering blir ikke viktig før utdanning blir viktig

Hvordan ser utdanning viktig ut i et samfunn som prioriterer det høyt med både penger, human kapital og en god plan for hvordan det skal gjøres?

Jeg tipper det i hvertfall ser litt annerledes enn i Norge. Når Regjeringen fordeler neste års samfunnskake, hvordan kommer utdanning ut? Stort stykke, lite stykke? Det er ingen tvil om at ressursene til høyere utdanning har blitt mindre de siste 20-30 årene, og det har skjedd en eksplosjon i antallet studenter. Mer jobb, mindre penger til å gjøre det. Noe er selvfølgelig stordriftsfordeler og effektivisering, og noe er økt markedsstyring. Jeg ønsker meg et samfunn som verdsetter utdanning, og som prioriterer det.

Stortingsmeldinga om internasjonalisering hadde et hovedfokus, fokuset på kvalitet. Hva kvalitet er, går de ikke inn på. Konkretisering av tiltak går de heller ikke inn på. Til og hvordan man skal finansiere internasjonaliseringsgildet etterlater man til fremtidige budsjettbehandlinger. Når store deler av sektoren i dag samlet seg i Bergen for å ha et seminar om internasjonalisering, og spesielt fokus på mobilitet, så ble det sagt best av presidenten for EAIE "Internasjonalisering blir ikke viktig før utdanning blir det". Han presiserte at vi lever i en tid hvor alle eksperter tror utdanning er medisinen for alt, og at kanskje vi bør vurdere hvor stort ansvar utdanning har.

Internasjonalisering har liten verdi for noen flere enn enkeltindividene selv før det påvirker alt hele tiden. Mer av alt, flere av alt. Det må være et fokus når kvalitet er toget vi kjører utdanning på.

mandag 16. februar 2009

Internasjonaliseringsuke!

Denne uka blir fylt opp av ulike vinklinger mot internasjonalisering av høgere utdanning.

I dag skal jeg skrive ferdig lobbenotatet om stortingsmeldinga om internasjonalisering av utdanning.

På onsdag er det en nasjonal konferanse om mobilitet i Bergen.Er det plass til studieplaner uten mobilitet i Norge? To be or not to be! That is the question of the week (decade??)..

Torsdag kommer StL folkene som har vært på European Student Convention hjem etter fem dager i Praha.

Fredag er det styremøte i Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, hvor vi blant annet skal vedta kommunikasjonsstrategien. Jeg gleder meg spesielt til å snakke om profilering av Norge som studieland, og gjør endel forarbeid til det allerede i dag. Planners always win. SIU har "bare" ca 250 sider sakspapirer.

Lørdag og søndag skal brukes til å gjøre etterarbeid etter en travel uke. Så mye eksternt om internasjonalisering tipper jeg vil gi meg en ny energiinnsprøytning, så da klarer jeg vel å produsere et par rapporter om ukas arbeid. Rapportskriving er fantastisk kjedelig, men hvis jeg vil at andre enn meg skal ha glede av det som er gjort er det bare å sette av en time til det.

Jeg er fortsatt spent på utfallet av meningsmålingen på bloggen min her. Så langt leder nei-siden. Når meningsmålingen er gjennomført lover jeg å avsløre min mening om det.

søndag 15. februar 2009

Salaten

Tenk deg en salat. Den beste salaten har mange forskjellige matvarer i seg. Den har gjerne flere typer salater, tomater, paprika, forskjellige typer løk, kjøtt eller sjømat, ost, agurk, babymais, chili, squash, kålrot,egg, gulrot, fersk ananas - ja, you name it. På denne sengen med godsaker heller man gjerne dressing, rømme, salsa, guacemole eller olje. Hvis man er i et søreuropeisk element får man gjerne krydder på også. Det finnes mange typer salat, og det er blandingen av alle de ulike godbitene som gjør det til snadder og salat.

Jeg pleier å tenke på alle studentene StL representerer som hver sitt unike bidrag til den store studentsalaten, også er StL dressingen som binder det sammen til den blandingen av stemmer politikerne kan høre på. Fordi StL er den beste dressingen. StL er guacemole ( en blanding av tilsvarende mye rart, men samtidig er hovedingrediensen fornuften - avocado). Helse er "in" på matfronten, det er fremtiden for oss. Det er også studenter.

Små hverdagslige ting




I dag fikk jeg en hjemmelagd ørevarmer fra min skjønne mor. Den er rød, og mamma traff on the spot. Det var en kjempekoselig overraskelsen som ventet på meg i postkassa.Rød, rød, rød!

Så nå kan jeg fortsette å være "fabolous in red", takket være min fantastiske mamma!



Jeg lurer på når jeg kan lese en nettavis uten at noen er døde, skutt på eller verre. Hvorfor lever vi i en verden hvor dette skjer så altfor ofte? Det er ikke som at media dekker alle forferdeligheter, de verste tingene får vi sikkert ikke vite. Jeg ønsker meg en verden hvor forferdelige ting ikke skjer, og et bra fremskritt hadde vært at det var en sjeldenhet og ikke hverdagslig.

Fire fra StL er nå i Praha på European Student Convention, noe jeg selvfølgelig unner dem. Der blir studentorganisering og studentsolidaritet tema, og jeg håper de får masse nytt tilskudd så vi kan jobbe mer målrettet med disse temaene i Norge. Hvorfor skulle vi ellers velge å organisere oss som studenter, om vi ikke har et ønske om en bedre verden for andre studenter også?

lørdag 14. februar 2009

Min samboer




Christine er tilsynelatende ikke en av mine studentpoltiker-nerde-venner.Men det bør nevnes at Christine har vært faddersjef i Kongsberg, og medlem av samskipnadsstyret i Buskerud. Hun vil ikke vedkjenne seg at hun bryr seg om studentpolitikk, men hun gjør egentlig det. Overraskende nok er også eksen hennes eks-nestleder i Studentparlamentet i Buskerud. Med andre ord, det oser mye studentpolitikk av vårt bekjentskap. Vi tilhørte også samme avdeling når vi studerte i Kongsberg, avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap. Christine er økonomen, jeg er statsviteren. Hun er heldigvis ikke så rasjonell som økonomiteorien, og jeg er ikke emosjonell som statsviterteoriene. Lover godt?

Selvfølgelig er det mye annet som gjør at jeg og Christine nå bor sammen, og at det er et bra samboerskap. Vi har til gode å krangle om noe som helst (kryss i taket), og vi er gode venner. Christine har relativt like verdier som meg, så vi krangler lite. Vi tar de heftige diskusjonene med eksen hennes, han er ganske enkel å ha opphetede diskusjoner med - som gjør at vi selvfølgelig liker han godt.

Christines særeste vane er at hun kan snakke i flere timer uten respons. Jeg kan altså være en god venn helt uten anstrengelser.

Ny på håret!





I dag skal jeg jobbe mer med internasjonaliseringsmeldinga Regjeringen la frem i går, er ganske mye som hadde vært bra å konkretisere. Det blir spennende å se hva jeg får skrevet ned til lobbedokumentet vårt i dag.

Jeg har også vært hos frisøren, og klippet vekk litt av krøllehelvete - for å få krøllene mer frem.. Jeg er faktisk veldig fornøyd!

I kveld skal jeg på Mojito-fest! Det gleder jeg meg også veldig til, det blir masse mojitos med studentpolitikere. Hva er vel bedre enn det?

fredag 13. februar 2009

Pinlig

Regjeringen la i dag frem internasjonaliseringsmeldinga, deres plan for hvordan vi skal få en god internasjonalisering.

87 sider har de klart å produsere, 87 sider nesten uten konkrete tiltak. En halv side er dedikert til å beskrive studentorganisasjonene, og er klipp og lim fra et faktaark skrevet av StL og NSU. Det er nesten pinlig å innrømme at jeg har skrevet et bidrag til dette.

I grove trekk deler Regjeringen vår virkelighetsforståelse av hvordan internasjonalisering er i dag, de er enige at det ikke er nok og det som blir gjort ikke funker som det skal. Likevel har de klart å kalle dette sin satsning på internasjonalisering, og prøver å innbille seg at det ikke følger midler med en stortingsmelding. For en uke siden leverte Regjeringen en stortingsmelding om lærerutdanning hvor det fulgte med penger. Gullfisk?

Regjeringen påstår de har et kvalitetsfokus, men det hender selv her at det glipper i hvor konsekvente de er. Profilering av Norge som studieland betyr ikke at det er kvalitet som står i fokus, men dette vil de gjerne "styrke".

torsdag 12. februar 2009

En internasjonal utdanning!

I morgen presenterer Regjeringen sin stortingsmelding, sin plan, om internasjonalisering. De har tiårets sjanse til å legge slagplanen for hvordan internasjonalisering skal bli bedre, at det skal bli mer av det, og kanskje viktigst at det bedre kvaliteten på utdanningen for norske og andre studenter.

Når utdanning er endel av globalisert verden, kommer det fort noen utfordringer. Blant disse finner vi godkjenning av fag tatt i utdanning, hvordan Norge tar vare på internasjonale studenter, språkforståelse, hva forskjellige typer utveksling skal gi av kunnskaper og erfaringer - og kanskje viktigst hvordan man gjør papirmølla mindre omfattende og vanskelig. Erkjennelsen ligger i at Norge ikke er best i alt, selv om våre bidrag til verden er viktig og verdifulle.

Jeg tror at for å komme ordentlig i gang med å se på hvordan man får god kvalitet i internasjonaliseringen, så er de mest konkrete tiltakene viktigst. Tiltak som for eksempel å sørge for at det ikke er et økonomisk tap for utdanningsinstitusjoner å la sine egne studenter ta seks måneder studier i et annet land, at det finnes systemer som fanger opp erfaringene og kunnskapene studenter får i utlandet og at utenlandske studenter som kommer til Norge får bidra til faglig utvikling innen sitt studiefelt. For å få et oppriktig og ekte engasjement også i faglig ansatte, må de gis reelle muligheter til å delta i internasjonale forskernettverk og få faglig utvikling (gjennom for eksempel forskningsarbeid) i utlandet.

Når stortingsmeldinga om internasjonalisering kommer i morgen, så håper jeg at Tora Aasland viser med vilje og satsning at Regjeringen har dressingen som binder internasjonaliseringssalaten sammen med utdanningskvalitet. Rett og slett fordi studenter, ansatte og samfunnet fortjener det beste utdanning kan tilby. Den beste utdanningen er internasjonal.